Kon-Tiki var en ekspedisjon som ble gjennomført av etnografen Thor Heyerdahl. Han ville bevise at indianere fra Sør-Amerika seilte til øyene i Stillehavet, og at innbyggerne på Stillehavsøyene var etterkommerne deres.
Bakgrunnen for ekspedisjonen
Mange har gjennom årene lurt på hvor øyboerne i Stillehavet kom fra. Thor Heyerdahl mente at noen av dem kom fra Sør-Amerika. Han baserte teorien blant annet på statuene på Påskeøya. Han mente de lignet mer på søramerikansk kunst enn asiatisk kunst, og trodde det bodde to folkegrupper på øya, før en konflikt utryddet den ene folkegruppen. Han ville gjennomføre Kon-Tiki-ferden for å vise at det var fullstendig mulig å krysse Stillehavet med den kunnskapen inkaene hadde tilgjengelig. Flåten skulle bruke vind og havstrømmer for å komme seg til Stillehavsøyene, og underveis gjorde mannskapet også en rekke undersøkelser.
Ekspedisjonen starter
Ekspedisjonen startet 28.april 1947. Da seilte balsaflåten Kon-Tiki ut fra havnen i Callao i Peru. Flåten hadde et seil, og var en kopi av flåtene til inkaindianerne. Den ble konstruert på gammelmåten, bare ved bruk av hamptau, balsatre, bambusrør og bananblader. Ingen spiker eller ståltråd ble brukt. Flåten fikk navn etter inkaenes solgud. En gammel legende forteller om ypperstepresten Tiki som bodde ved Titicacasjøen i Peru. En dag ble stammen angrepet og nesten utryddet av en annen stamme. Noen få overlevde, og i følge sagnet, flyktet de over havet.
Selv om flåten var gammeldags, hadde mannskapet med seg en radiosender, i tillegg til klokker, sjøkart, sekstant og metallkniver. Ekspedisjonen ble finansiert av private lån og donasjoner, og de fikk en del av utstyret fra den amerikanske hæren. De hadde med seg vann og mat, både frukt, hermetikk og feltrasjoner de hadde fått fra hæren. I tillegg til den medbrakte maten, fisket de også underveis.
Mannskapet
De fleste av mannskapet var venner av Thor Heyerdahl. Seks menn var om bord. I tillegg til Thor Heyerdahl selv, besto mannskapet av Herman Watzinger, Knut Haugland, Torstein Raaby, Erik Hesselberg og Bengt Danielsson, som var en svensk etnograf. Hesselberg var båtens navigatør. Watzinger hadde ansvaret for meteorologiske og hydrografiske målinger som ble gjort under seilasen. Danielsson var stuert på båten, og var også den eneste som kunne spansk. Dermed ble han mannskapets tolk i Sør-Amerika.
En suksess
Kon-Tiki strandet på Raroia-revet 7. august samme år, etter å ha seilt 8000 km over havet på 101 døgn. Dermed beviste ekspedisjonen av det var mulig å krysse store havområder med relativt enkle farkoster. Thor Heyerdahl skrev en bok om ferden, som kom ut i 1948, og ble en bestselger. I tillegg til å gjøre undersøkelser, filmet mannskapet også ekspedisjonen, og dette ble senere til en dokumentarfilm om reisen. Filmen vant Oscarpris i 1951. Kon-Tiki ble senere fraktet til Tahiti, og deretter til Oslo, der flåten i dag befinner seg på Kon-Tiki-museet.
En evig debatt
Selv om Heyerdahl beviste at indianerne kunne ha seilt over havet, er det ikke alle som er enige i hans teorier. Noen mener at polynesierne kom fra Asia, og ikke fra Sør-Amerika. Til Heyerdahls forsvar må det sies at han aldri sa at alle polynesiere stammet fra Sør-Amerika. Han hevdet at to folkegrupper møttes på Stillehavsøyene. Noen kom fra Asia, andre kom fra Sør-Amerika. Han hevdet også at de som kom fra Sør-Amerika senere kan ha blitt utryddet av andre polynesiere. Det har blitt gjort flere DNA-undersøkelser på øyer i Stillehavet, og det viser seg at innbyggerne der både har asiatiske gener og europeiske gener som har kommet i nyere tid. Men innbyggerne på enkelte øyer har også gener fra Sør-Amerika, som stammer fra flere hundre år tilbake. Dermed kan Thor Heyerdahl ha hatt rett i sine teorier.